Trond Svendsen & Tuxido på Folkets Hus/Huset Scene i Moelv 01.10.2022
Americana bandet ”Trond Svendsen & Tuxedo” fra Brumunddal gjestet Folkets hus/Huset Scene i Moelv lørdag 01 oktober.
I tillegg til frontfigur Svendsen består dette bandet av;
Vidar Tyriberget, bass (Communion of soul)
Tommy Kristiansen, trommer.
Lars Viken, hammondorgel/tangenter
Morten Wærhaug, gitar.
Etter å ha hørt på diverse låter av denne særdeles dyktige gjengen på Spotify. Er ”forventningene” til deres evne til å fenge ”LIVE” stor, og etter et første møte Hr. Svendsen & co er det duket for atter ett hyggelig musikalsk festmåltid, en regntung lørdag, 01 oktober 2022.
Mannskapet i ”Trond Svendsen & Tuxedo” er absolutt ikke førstereis gutter...denne gjengen har traktert tangenter, slagverk og diverse strenge instrumenter flere enn en gang før!
Denne lørdagskvelden har de også med seg en kameramann som skal forevige denne konserten for all framtid... så gjenstår det å se når dette blir tilgjengelig for publikum.
Så var det selve konserten da.
Det er sjeldent en opplever en ”teater forestilling” åpning på en konsert, men det fikk vi i kveld. Kanskje en anelse lang intro, men dog en svært uvant og original start.
Som sedvanen tro, er det absolutt INGENTING å si på kvaliteten på hverken lys eller lyd. Folkets hus/Huset Scene er vel en av de scene som har noe av det desidert beste lyd/lys oppsett en innendørs scene kan by på på denne siden av Østlandet!
Bandet sitter som en kule fra først tone (noe jeg er svært glad for å få bekreftet). Med slike musikere på scenen er det duket for en flott konsert. Av ALLE de ”små” perlene de serverer, må jeg si at samspillet mellom gitar og keys til tider er SVÆRT bra... de leverer bl.a et nyyyydelig solo samspill, tostemt solospill som er en fryd for øret!
Americana ”genren” er vel egentlig en ”sop i hot” betegnelse på noe som er en krysning mellom country, pop, danseband, shadow og soft pop.
Det er ingenting å si på instrumentaliseringen og arrangementene er både luftig og samtidig tight og godt. Det bærer helt tydelig preg av at ALLE har funnet sin plass i lydbildet, ingen ”slitsomme” instrumenter som sloss om plassen.... og det hele toppes av en bunnsolid koring og den vakre, nære og tilstedeværende vokalen til Svendsen sjøl.
Det er ingen overraskelse at dette lokalet bandet har en stor tilhører skare i nærmiljøet, noe som oppmøtet definitivt bærer preg av. Det er ikke fullsatt sal, men nok mennesker til at rammen er både hyggelig, engasjert og god, noe Trond Svendsen & Tuxedo sikkert satte pris på.
En relativt lavmælt, men tilstedeværende frontfigur som Svendsen i grunnen er, kombinert med ett allerede omtalt SOLID mannskap, gjør at atmosfæren i lokalet er både hyggelig og sammen med musikken de leverer utgjør dette en konsert som er både hyggelig, fylt med gode varme toner og ett særdeles høyt musikalsk nivå.
Det jeg setter pris på med denne gjengen er den musikalske allsidigheten de viser. Her er det en herlig blanding
av up-beat country/rock og noen utrolig vakre ballader.
Summasummarium var dette en svært god, koselig og godt gjennomført konsert.
Kudos til ”Trond Svendsen & Tuxedo” for vel gjennomført konsert!
Anmelder: Gunnar Bernhard Ingebrigtsen
Foto: Kristin Spalder
Link til Spotify:
Release konsert med Karin Okkenhaug m/band på Fabrikken Pub og Scene på Lillehammer 14.03.2022.
Denne gangen har jeg gjestet Fabrikken Pub og Scene på Lillehammer og overvært release konserten for platen «Den dagen det snur» som Karin Okkenhaug m/band i disse dager slipper.
Bandet:
Karin Okkenhaug - Lead vokal/fiolin
Hermund Nygård - trommer/perk/piano/kassegitar
Lewi Bergrud – Bass/kassegitar/kor
Jakob Lund Paulsen - Tangenter/kor
Hallgrim Bratberg - Gitarer
Dette her er en leken gjeng... det fastslås umiddelbart etter at bandet startet med låta «Livsmaleri»
Det som slår meg umiddelbart er deres tilstedeværelse og gleden over å leke sammen på scenen. Det er en kontrastrik, laidback og «sløy» stil på musikken deres...med MASSE dynamikk!
Dette er musikere som har vært ute en musikalsk stormfull aften før....og selv om det er vanskelig å løfte fram EN uten å løfte fram alle de andre, vil jeg si at gitarist Halgrim Bratberg virkelig briljerer med sitt lekende lette og spenstige gitarspill.
De bærer tydelig preg av å nyte hvert eneste øyeblikk de er på scenen.
Karin’s myke og svært så forførende stemmeprakt blir løftet fram av gutter som bare vil det aller beste for seg selv og Karin.
Det er nesten umulig å sette dette bandet i en musikalsk bås, men når det er sagt vil jeg si at med både visesang og groovy funky og svært så «bakpå» låter er de en fryd for sågar øye som øre.
Deres musikalske landskap er fullt av store kontraster, fra florlette og luftige arrangementer og sterke tekster som hensetter oss som hører på til refleksjon og etter tanke til skikkelig up-beat funky groovy låter.
«Lær dem å elske» er ei av disse vakre musikalske perlene som gjør undertegnede både rørt og beveget av sågar sangen, teksten og arrangementet.
Det er sjeldent jeg ser en bassist som nærmest «danser» på scenen...eller rettere sagt «flyter» i takt med en svært så solid trommis.
Mannen bak de 1000 tangenter vet også hva han gjør, med en salig blanding av gammelt og nytt skaper en han med sine vakre harmoniseringer en ekstra musikalsk dimensjon og på den måten tilfører bandet en deilig sound som jeg som brettmann setter umåtelig stor pris på.
Hammond B3, Nord Stage 2 og ikke minst ett par gode gammel synter som Sequential Prophet 6 og en gammel Roland SH 1000 fra 1974. (For spesielt interesserte)
Med kun piano akkompanjement framfører Karin Okkenhaug og Hermund Nygård en utrolig vakker vise, «Historier av ett levd liv» som bandet kaller en hel «novelle»...men NEI, det var absolutt ikke for langt, akkurat passe langt og svært vakkert.
Oppsummert leverer Karin Okkenhaug m/band en strålende release konsert, fyllt av spilleglede, med ett sterkt nærvær og nydelige tekster, arrangement og ikke minst solid vokal fra sågar Karin som gutta i bandet.
Det er virkelig verdt å få med seg dette bandet om de kommer deres vei.
Gunnar B. Ingebrigtsen
Skribent.
NARUM på Huset Scene på Moelv.
Atter en gang har undertegnede vært på Husets Scene på Moelv og overvært ett av de bedre band jeg har hørt i det siste.
Narum søskene, Benedikte, Lars Christian og Jon Anders sammen med sine to «musikalske adoptiv brødre» utgjør denne kvinteten som er «NARUM».
En av Narums låter, «Je veit et stelle» ble kåret i 2011 på NRK Hedmark og Oppland til den desidert beste låta i Hedmark og Oppland, noe som forteller oss at de for lengst har blitt en vesentlig del av det kulturelle møblementet hos folk i deres kjerneområde på det indre Østland.
Spellemannsprisen
Allerede i 2010 fikk Narum Spellemannprisen i kategorien viser for sitt album “Ælt som var søkk borte”, året før var de også nominert på debutalbumet «Samma hen du fær». I mars 2013 ble de tildelt dialektprisen av Austmannalaget.
Narum har etablert seg som et av de vesentlige bandene innen norsk visetradisjon, under en tydelig påvirkning av amerikansk rootsmusikk. De har gitt ut fire plater med en imponerende kvalitativ jevnhet med hensyn til både musikk, tekst og framføring.
Undertegnede har ingen problem med å forstå at Narum har problemer når de skal velge ut sine beste låter til en halvannen times konsert. Undertegnede sliter med å trekke fram noen få av deres låter når jeg skal si noe om musikken de leverer.
Narum består av i dag av:
Benedikte Narum Jenssen
Hun er vokalist, og hun debuterte som sanger på radio som treåring. Hun har i mange år satt sitt preg på det lokale musikk- og teaterlivet på Toten.
Lars Christian Narum
Er best kjent som traktør av tangenter i Hellbillies siden 2001. Han har skrevet mesteparten av tekstene og melodiene til bandet. Lars Christian spiller piano og Hammond B3-orgel, og har en fortid i Nickels & Dimes. Han har spilt i band siden han var sju år gammel.
Jon Anders Narum
spiller gitar, og er produsent for alle deres utgivelser som er spilt inn i hans eget studio på Toten. Jon Anders har vært profesjonell musiker i mange år, og har bl.a. spilt sammen med Espen Lind. Også Jon Anders spilte i band fra han begynte på barneskolen.
Lewi Bergrud
Er en av de adopterte «musikalske brødrene» og spiller bass og synger. Dette er en svært slsidig mann, som i tillegg til å være med Narum også medvirker i Karin Okkenhaug som bassist, gitarist og kor. Han har sin egen solokarriære som tekstforfatter og komponist.
Håvar Gjestvang
Er den andre «broren» og spiller trommer. Har tidligere spilt fast med ett stort antall artister og band som Yankee, Daydreams, Kristian Valen, Penthouse Playboys for å nevne noen...
Så var det konserten da.
Stemningen og tilstedeværelsen i bandet viser at det Narum navnet er viden kjent for, kvalitet og profesjonalitet, så definitivt blir bekreftet denne gangen også.
Dette er jo nærmest ett familie band, Benedikte, Lars Christian og John Anders er som tidligere nevnt søsken, og med de to adopterte «brødrene» Levi Bergrud på bass og Håvar Gjestvang på trommer låter som om de er kommet fra samme musikalske vugge.
Jeg har mange ganger hevdet at trommer og bass er 50% av ett band, og dette er definitivt en sannhet her. Det er ikke plass til ett frimerke en gang når disse to dundrer til som ryggraden i bandet.
Levi Bergrud er en særdeles «aktiv» musiker som spiller bass med HELE seg, det han leverer er bunnsolid enten det er som bassist eller som korist. Vi har med å gjøre en meget taltentfull, allsidig og etterspurt musiker.
Håvar Gjestvang er «tryggheta» selv...dette er en trommis som virkelig leverer på øverste hylle, noe som virkelig høres. Disse to gutta utfyller hverandre og skaper ett bunnsolid og vanntett musikalsk bakteppe til de andere i bandet.
Lars Christian Narum som trakterer de sorte og hvite tangentet, enten det er Hammond B3 eller piano viser en musikkforståelse og innlevelse som skaper noen spennende musikalske dimensjoner. I tillegg er han en musiker som lever det han spiller...han ER både orgel og piano...og i tillegg kunne han LETT være rockejulenisse... med sine røffe muikaalske uttrykk, nydelige smekrende toner, snille øyne og sitt flotte skjegg.
John Anders Narum og hans fantastiske gitarspill viser den samme musikalske innlevelse som sine søsken, og han og Benedikte utfyller hverandre musikalsk. Det høres ikke som 2 separate gitarer, men en deilig gitar symbiose mellom disse to.
Men «rocker’n» i han kommer FORT fram når beaten øker, da får han vist hva som bor i han...fett, rått men allikevel disiplinert..ALT stemmer, hele tiden.
Hans musikalske allsidighet kommer veldig tydelig fram når deilige toner strømmer ut av gitar forsterkeren i det de beveger seg inn i jazzen verden med låta «Åssen væg verden tok».
Så var det SELVESTE Benedikte Narum Jenssen da.
I likhet med sine to brødre ER denne damen musikk...
Hennes formidlingsevne og tilstedeværelse i forhold til både tekst, musikalsk tolkning og formidlingen av musikken står til terning kast 6... I tillegg er den silkemyke og flotte stemmen hennes som skapt for deres musikalske univers.
Musikken og tekstene:
Det som slår meg er at musikken bærer tydelig preg av ett tett og svært inkluderende samarbeid mellom bandmedlemmene. Lars Christian er deres poetiske og lyriske alibi, og står for majoriteten av tekstene.
Musikken blir til som ett joint-venture prosjekt, hvor hver av musikerne får sette sitt særpreg og signatur, noe som da blir til «Narum signaturen».
Genre messig er det nesten umulig å plassere dette bandet i EN genre, så Rock, country, visesang, reggie viser allsidigheten til dette bandet. Spellemannsprisen i 2010 innen genren «viser» forteller SIN historie i så henseende.
Som tidligere nevnt er det ikke enkelt å løfte fram enkelt låter da alt de leverte burde løftes fram... men allikevel vil jeg nevne noen:
«Skauen heme» er en særdeles stemningsfull vise og med den viser de at den musikalske allsidigheten definitivt er til stede.
«Nattas kurer» svinger noe så infernalsk, og HER får bandet virkelig vist hva de kan musikalsk og de viser at dette bandet er SVÆRT tight og det skal nevnes at Lars Christian her leverer en orgel-solo av en annen verden!
Oppsummert har denne konserten vært en av de beste jeg har hært på svært lenge.
En STOR takk til Huset Scene på Moelv som har huset dette flotte bandet og som har ett av de beste konsert lokaler i Innlandet.
Gunnar B. Ingebrigtsen
Skribent.
https://open.spotify.com/artist/6r2dDOJwJMfAdt9kPcQc4b
Berg & Lien`s «musikalsk lekestue»
Lørdag 14 mai var det duket for en SVÆRT så spennende LINE-UP på Huset Scene i Moelv.
Line-up`en denne vakre lørdagskvelden var som følger:
Ola Øverby, en MEGET habil, ung trommis på 24 år som på tross av sin unge alder later til å gli rett inn i det storslagne selskapet av dyktige musikere denne kvelden og som HELT på egen hånd klarte å holde grooven og beaten opp i mot 10 i stilkarakter sammen med disse viltre (og flinke) strengevrengerne.
I tillegg til Øverby finner vi 23 år gamle Marius Lien. Han er i likhet til Øverby en pur ung musiker som allerede har rukket å tilbakelagt 14 år som gitarist. Denne karen har absolutt har vært ute en stormfull aften før og fortjener DEFINITIVT sin plass i dette musikalske selskapet. Dette er en spennede ung mann som vi nok kommer til å få høre MER til i framtiden.
Videre finner vi Magnus Berg, som på tross av sine 25 somre har gjort seg såpass bemerket at blues legenden Vidar Busk med STORT hjerte har løftet opp og fram, både Berg og den øvrige besetningen og tatt de med seg inn i rampelyset igjennom denne line-up`en.
Berg & Lien`s «musikalsk lekestue» er tittelen på gigget og forventningen er SKYHØY i forkant av konserten på Huset Scene i Moelv denne vakre og solrike lørdags kvelden.
Hvordan dette blir å låte, med 3 gitarer og trommer er både artistene og undertegnede svært spent på.
I samtale med Vidar Busk i forkant av konserten, forteller han at det er en sann glede for han å kunne få vise fram disse dyktige musikerne, og på den måten være med på å «pay it forward» eller «gi videre» den samme hjelpen han i sin tid fikk av de DA veletablerte musikerne som løftet HAN fram da han var ung. Dette er en svært nobel og prisverdig tanke og handling. ALL KREDD til Vidar Busk for det!
Så var det selve konserten da.
Med 3 gitarer og trommer så er det umiddelbart duket for noen «utfordringer» i forhold til hvordan lydbildet blir seende ut.
Nøkkelord som GOD musikalsk kommunikasjon, hvem gjør hva, når og i hvilken rekkefølge er viktige faktorer.
Men disse gutta har musikalsk kunnskap, solid rutine og skills som gjør at dette låt som en kule fra de aller første taktene.
Til tider ville, lekende improvisasjoner og veldig godt samspill og kommunikasjon er stikkord som dekker hva disse 4 klarer å levere i løpet av drøyt 3 timer med MYE gitar...men svært disiplinerte gitarer!
Jeg kan strø rundt meg med superlativer om Busk’s gitar prestasjoner...det er ikke uten grunn at denne mannen har «legende status».
Men det som virkelig viser hvilken musiker Vidar Busk er, er hans evne til å «lytte», kommunisere og ikke minst gi musikalsk rom til sine musikalske lekekamerater.
Det må være en drøm for tre så unge og lovende musikere å få vise sine skills som musikere sammen med Busk.
Det er altså SÅÅÅ tight i kompet, at det berømmelige frimerket kan bare se langt etter å komme inn imellom ...men samtidig er kompet tidvis så luftig, lett og veldisiplinert at man sitter med inntrykket av at de ikke har gjort noe annet enn å spille sammen hele sitt liv.
For første gang i mitt 56 årige liv har jeg opplevd en line-up bestående av 3 gitarister, en trommis og en HUND! «Stage-dog» får en helt ny betydning!
Men tilbake til disse guttas «stage preformence».
Du verden som de koser seg, den ene soloen etter andre kommer som perler på en snor. Tidvis ble det så mye spille glede at gutta rett og slett tok den HELT ut...!
For oss som publikum kunne nok NOE av dette, tidvis oppleves MER som jam enn godt planlagte solopartier...men jeg tenker at med 3 gitarer så blir det lett slik.
Å trekke fram enkelt
låter/prestasjoner er ikke enkelt når de kommer som perler på en snor... men «Hide in the backyard» av Marius Lien var EN av de mange musikalske perler jeg vil trekke fram fra det materialet som ble presentert.
Dette var en rå-deilig blues låt, med ett lite tilsnitt av Bossa... som fikk BEGGE beina til undertegnede til å gå taktfast og smilet satt svært løst under hele låta.
Disse gutta er MESTERE til å skape dynamikk, og Ola Øverby (trommer) sørger for at drivet i låta bare går og går og går... HØY KLASSE over dette.
En annen låt som virkelig skilte seg ut var «If I had the power» ført i pennen av legenden selv... Kaptein Busk med mannskap tok oss ut på en musikalsk seilas inn i ett helt annet univers... Dette var REN musikalsk magi... servert av ett purungt og svært talentfullt musikalsk mannskap, selv om Busk selv var med å trekke opp alders gjennomsnittet LITT.
Summa summarium var dette en musikalsk opplevelse som har satt DYPE spor hos undertegnede.
Skulle jeg satt fingeren på NOE måtte det være at noen av låtene kanskje kunne vært strammet inn tidsmessig, det hadde løftet helhetsinntrykket mitt ENDA mer.
En stor takk til alle impliserte, og ikke minst til Huset Scene som skapte de aller beste forutsetninger for at dette ble en suveren konsert opplevelse
"Sven Kaare Sunde and His Dream team»
Huset Scene i Moelv er atter en gang åstedet for en flott konsert opplevelse, denne arrangøren innfrir ATTER en gang! Denne gangen har de invitert lokale artister.
"Sven Kaare Sunde and His Dream team» gjestet Huset Scene denne lørdagen.
Gjøvikenser og ex Brumunddøl Sven Kaare Sunde presenterte et rent «Kinderegg» av en musikalsk opplevelse. Først med egen musikk, så en svært vakker og naken «intermission» med kun Sunde og hans kassagitar før han topper det hele med FULL Rock`n Roll show med sitt band bestående av venner og kjente musikere fra distriktet.
Sunde er vel MEST kjent fra band som «Blind Orphans» (1986 - 1990) og «Glow» (1996 – 2013).
Sven Kaare Sunde er en musiker med drøyt 40 års fartstid i forskjellige band. Han har tidligere vært vokalist og bassist i tidligere nevnte band som «Blind Orphans» og «Glow» og bør være kjent for de fleste med musikkinteresse i distriktet.
I ett nært samarbeid med Espen sunde (tekstforfatter) er Sven i ferd med å skape seg ett nevn som solo artist. I 2019 slapp han sine første låter som soloartist, og musikk genren er rock.
Med seg på laget i kveld hadde han en besetning med snittalder på ca 56 år, så det er deffinitivt ingen skårunger vi her har å gjøre med.
Det er viktig å ha i bakhodet at Sunde er å betenges som en hobby artist, og har full jobb ved siden av innen ungdomskontakten på Gjøvik.
I tillegg til Sven Kaare Sunde (57) fra Gjøvik på vokal/gitar finner vi følgende musikere:
Erik Harstad (55) fra Brumundal – gitar.
Jørn Kjonerud (54) fra Moelv/Næroset – gitar.
Bjørn Thomassen (55) fra Hamar – bass.
Nils Harald Mæhlum (59) fra Dokka – trommer.
Under lydprøvene ble det tidlig klart at DETTE til tider kommer til å bli HØYT...
Men det skal jo slik Rock`n roll være...skal det ikke det da?
(Det er mulig at mine svært så sensitive musiker ører og min alder har NOE med opplevelsen å gjøre.)
Det er i allefall INGEN tvil om at disse karene har vært ute en stormfull musikalsk aften før...for DETTE låter som ei kule...allerede under soundchecken!
Så var det selve konserten da.
Det som er så hyggelig og morsomt at det er et såpass høyt nivå på musikerne, både blant gutta i bandet og ikke minst hos frontfiguren selv.
Første settet består utelukkende av egenskrevne låter fra skiva «Pandemication» som ble sluppet i 2021. Dette er en herlig kombinasjon av «neppå» rock og skikkelig bånn trøkk. Det er luftig i kompet, men tight nok til at det er en fryd å høre på en en gammel rocker.
Allerede som låt nummer 2 kommer det en skikkelig perle... «Josephine».
Med skikkelig deilig «shadow» gitar og ett vakkert balansert lydbilde med tanke på at det er 2 el-gitarer, en kassagitar samt trommer og bass i virksomhet på en gang.
Dette var både disiplinert og svært ryddig i kompet, med en utrolig deilig gitar solo av Erik Harstad.
Vokalen bærer preg av at Sven Sunde er TUNGT inspirert av Robert Plant...noe som i seg selv er en SVÆRT høythengende stjerne å strekke seg etter spør du meg, men Hr. Sunde takler dette uten noen som helst problem.
En annen låt som viser hvilken eminent gitarist Jørn Kjonerud er er låta «Secondhand man» fra skiva «Pandemication».
Etter hvert som første sett utvikler seg, kommer det perler på rekke og rad, skulle jeg skrive om alle...blir dette en SVÆRT lang affære. Dette er kvalitet – hele veien.
Det som jeg legger merke til er at musikken til Sunde bærer preg av harmoniseringer og akkord sammensetninger som skiller seg fra tradisjonell Rock`n Roll... og jeg får en følelse av at Sunde også er influert av bl.a «the Beatles», og prog-rock band som «Procol Harum», «Marillion» og «Jetro Tull»... selv om det absolutt ikke er noe «blå-kopi» av noen av de overnevnte band.
Hr. Sunde starter det andre settet alene på scenen med sin kassegitar og presenterer ett lite knippe cover låter. Jørn Kjonerud på gitar joiner etter hvert Sunde og sammen framfører en vakker versjon av «Dust in the wind» av Kansas fra 1977.
En etter en kommer så de andre musikerne på scenen og det hele ender opp i en «Grand finale» med FULL trøkk og heftig tung Prog Rock tendenser. De imponerer stort med låter fra Jimi Henrix, Led Zeppelin, Robert Plant, Creem, Stevie Ray Voughan for å nevne noen...
Avslutningsvis MÅ jeg få komme med noen supperlativer ang lydmannen til denne gjengen...en ikke hvem som helst er det heller.
Ove Husemoen, med sine godt og vel 25 år bak spakene, samt som bassist i TNT og Lynni Treekrem utgjorde «rosinen i pølsa»... Krystallklar og GOD lyd og SÅ velbalansert! All ære til denne mannen!
Dette var en konsert, VIRKELIG fylt med musikalske kontraster, glimrende servert på gullfat av «Sven Kaare Sunde and His Dream team». Sundes stemmeprakt IMPONERER virkelig. Dette er et knallbra LIVE-Band!
Får dere anledning til å oppleve denne «forestillingen» bør dere VIRKELIG få med dere dette.
Atter en gang, GRATULERER til Huset Scene i Moelv for NOK ett fabelaktig arrangement!
Gunnar B.Ingebrigtsen
Skribent/podcaster.
https://open.spotify.com/artist/6XpfbZEzbtcNZF7D2Jxyoj
HEIGH CHIEF
Huset Scene, Moelv 19.11.2022
